🐙 Maja Kvendseth: Skaperglede, samfunnsengasjement og Cthulhu-artefakter!

Maja Kvendseth er en erfaren og mangefasettert skikkelse i det norske rollespillmiljøet – lærer, feminist, sosialist, og spillskaper med en forkjærlighet for strukturerte fortellinger og kosmisk skrekk. I dette intervjuet deler hun tanker om rollespill som sosial forhandling og kunstnerisk uttrykk, om å skrive Cthulhu-scenarier med nordisk forankring, og om hvorfor både D&D og Draug fortjener en plass ved bordet. Med en stemme som både er personlig og politisk, gir Kvendseth et sjeldent innblikk i hvordan det er å skape og spille rollespill som reflekterer både verdens kompleksitet og våre egne indre landskap.

🧍 Si litt om hvem du er – i og utenfor rollespillenes verden!

Dette er det vanskeligste spørsmålet jeg får. Jeg er lærer, men som de sier i Fight Club; "You are not your job." Jeg kan alltids ramse opp nøkkelord, men nøkkelord does not a person make. Her er noen likevel, for ordens skyld, som informerer min identitet: transinkluderende feminist, sendiagnostisert autist med ADHD, livslang sosialist og antirasist.

Som rollespiller er jeg kanskje mest tradisjonell. Jeg liker strukturen med spilleder og spillere, hvor det ligger en del bestemmemakt hos lederen, og rollemakt hos spillerne. Som spiller er jeg glad i å reagere, det vil si å få input fra verden (gjennom spilleder) og så reagere på dette, ikke bare slik jeg mener rollen ville gjort, men også på en måte jeg som spiller mener gjør fortellingen mer interessant. Jeg er ikke så glad i spillederløse spill, selv om jeg synes de har livets rett. Spenningen ligger i hvordan rollene møter spillederens "utkast" til fortelling og påvirker den.

Jeg har vært med i det digitale rollespill-Norge i over 20 år, og er blant annet moderator på rollespill.info-gruppa på facebook og serveren deres på Discord. Jeg har laget greier hele tiden, mest til eget bruk, men siden 2023 har jeg vært ganske aktiv med å lage scenarier og supplementer til Call of Cthulhu. Jeg ble med i "Northern Lights and Darkness", en gruppe scenarioforfattere i Norden, og vi har utgitt en samlebok med scenarier fra Norge, Sverige, Finland, Danmark, Island, og Sápmi som jeg er veldig stolt av.

🎲 Hvorfor begynte du med rollespill – og hvorfor fortsatte du?

Jeg har alltid lekt rollelek. Kanskje var det den følelsen jeg alltid hadde av å være på utsiden som gjorde at jeg måtte teste ut sosiale forløp gjennom lek, men det er kanskje en veldig klinisk måte å se det på. Jeg så storebrødrene til venninnene mine spille HeroQuest og spurte om jeg fikk være med, men det fikk jeg ikke, fordi jeg var jente. Jeg kjøpte spillet selv da jeg ble litt eldre.

Da jeg gikk på folkehøgskole ved årtusenskiftet var det noen som snakket om dette her. Vi begynte å samles i kjelleren på internatet, kanskje en tjue stykker, og så iscenesatte vi hendelser ut fra hva slags fortellinger vi ville fortelle. Det var nok mer likt stuntteater enn rollespill.

Da jeg begynte på teaterstudiet på NTNU ble jeg kjent med noen som faktisk spilte rollespill. Resten er historie, som de sier. Teaterpraksisen ble liggende igjen i veikanten, mens rollespillingen forble.

🛠️ Hva mekker du på for tiden?

Øyeblikkets hjertebarn er et spill som best kan beskrives som teknomagipunk, med et spillsystem som er frankensteinet fra ulike andre spill, og en setting som er inspirert av en del videospill jeg har spilt. På grunn av det så blir det nok aldri utgitt - det ville vært gjenstand for utrolig mange velbegrunnede beskyldninger om plagiat - men det er fint å jobbe med, og er mest til eget bruk. Hvis jeg finner ut etter hvert at det fungerer, så kan det være verk å skrive om noe av det til allment bruk.

Premisset er en postapokalyptisk verden som har mange likhetstrekk med vår egen, litt tilbake i tid. Et slags løsrevet pseudoeuropeisk kontinent hvor teknologien har kommet omtrent til der den lå i Europa på 40-tallet, men også innehår innslag av både mer og mindre moderne saker, hvor det meste av teknologisk framskritt drives av magiske krystaller, kirken og adelen har en del makt, og man er ganske sikker på at Gudinnen eksisterer på ordentlig. Settingen er laget for å være politisk betent og skal fungere som en utfordring i seg selv.

De mest spennende elementene for meg er rollebakgrunnssystemet, som skal bidra til å knytte rollene til settingen og skape unike rollefortellinger selv med enkel spillmekanikk, og samholdssystemet, som skal belønne rollene for å samarbeide og bli bedre venner over tid.

Jeg pusler også med et tredje scenario for Northern Lights and Darkness, men jeg har ikke kommet så langt at jeg kan si så mye om det ennå.

🧪 Fortell om et rollespillrelatert eksperiment du har gjort!

For meg var det et eksperiment å skrive den siste boka jeg ga ut, The Fractured Rune and Other Artefacts til Call of Cthulhu. Jeg har tidligere bare laget scenarier til utgivelse, og bare settingelementer til fantasyspill, til eget bruk, så det å skrive en sammenhengende oversikt - på engelsk - om artefakter knyttet til både Cthulhu-mytosen og til norsk historie og kultur, var i aller høyeste grad et eksperiment. Kunne jeg finne nok gjenstander som både hørte hjemme i norsk kultur, og innenfor rimelighetens grenser kunne omfortolkes til artefakter knyttet til kosmisk skrekk? Kunne jeg gjøre beskrivelsene relevante for spillsystemet samtidig som jeg gjorde stas på egen kultur?

Selv synes jeg jo at jeg lyktes, men det behøver ikke å bety at det blir noen salgssuksess. Det viktigste er at jeg synes jeg gjorde et godt stykke arbeid og hadde det fint mens jeg holdt på.

💡 Hva er ditt "why"?

Jeg har en fundamental overbevisning om at mennesket, i sin natur, har skapertrang. Som regel er det nok snakk om en kreativ eller kunstnerisk trang, hvis man ser bort fra å skape barn, som (ser jeg for meg) krever mest kreativitet etter at de er ferdigskapte. Det trenger ikke å bety at alt man skaper må holde høy kvalitet (hva nå enn det vil si), markedsføres og selges, eller har noen estetisk verdi utover personlig preferanse eller utvikling, men at skapingen uansett må komme til uttrykk i en eller annen form.

Selv har jeg vært innom musikk, teater, kreativ skriving, tegning, maling, teatersminke, sying av kostymer, og organisering av levende rollespill. Jeg driver fortsatt med noe av dette periodisk, men nå for tiden går det mest i kreativ og informativ skriving, da det går inn i rollen som rollespilldesigner.

Det er noe med både prosessen - å lage noe, teste det, endre det, teste det, osv. - og med de felles opplevelsene omkring samarbeidet om fortellingen til slutt, som er unikt for rollespill og ikke kan reproduseres i så mange andre kunstformer. Hvor ellers kan man inngå i forhandlinger om dramatiske utfall og simulere en viss grad av kontroll? Fåglarna vet at vi mennesker ikke har så mye kontroll til vanlig. Det kan man si er ett slags why.

🎮 Hvilket spill syns du flere burde prøve?

Jeg har to perspektiver på dette: For det første, som gammel D&D-spiller, så synes jeg at jeg ofte hører mye negativt om spillet fra de som ikke har spilt det. Jeg er ikke nødvendigvis uenig i alt av kritikk, men synes alle som vil kritisere et spill bør prøve det først, og da mener jeg at de bør gjøre et seriøst forsøk på å ha det gøy med det; ikke selvsabotere. Etterpå er det fritt fram. Det er lett å være imot store spill fordi de tar oppmerksomheten fra små spill, og det er det selvfølgelig noe i, men ofte er det noe av verdi i det som gjør at det beholder størrelsen sin også. Markedsføring er ikke alt her i verden.

Og så synes jeg det er viktig å bevare norsk språk og kultur, så alle som snakker norsk til en viss grad, eller lærer norsk, bør forsøke å spille på norsk. Sånn sett er Draug en liten perle for meg, siden det spillet også tar norsk folklore med i opplevelsen, og er veldig enkelt å spille.

🧭 Hvilken norsk spillskaper ville du helst dratt med på eventyr, og hvorfor?

Det er et vanskelig spørsmål, siden jeg kjenner ganske mange og de er flotte folk, og jeg lurer på om vi kunne satt sammen et slags party? Fritt for å være hobbit, siden det er det jeg identifiserer meg som.

Hvis jeg måtte valgt bare en person, tror jeg at jeg ville valgt Christine Vean, siden vi kjenner hverandre fra før, vi har det gøy sammen, og hun er veldig flink til å organisere. Eller Michael Stensen Sollien, fordi jeg tror vi er ganske like på mange punkter og at vi har mye å snakke om. Eller Magnus Jakobsson (som jeg mener ofte går under radaren som spillskaper), fordi han er en søting, men jeg hadde kanskje gått ham på nervene over tid med ADHD-skravlingen min.